|
| |
Aminosyrer er små, organiske molekyler som inneholder karbon,
oksygen, hydrogen og nitrogen; noen også svovel
(cystein og metionin). Som grunnleggende
byggesteiner i proteiner utgjør de minst 50% av tørrvekten i alle
levende celler. I naturen finnes minst 100 forskjellige aminosyrer,
hvorav ca. 20 trengs for at dyr skal kunne lage proteiner med høyst
ulike oppgaver. Disse danner flere tusen enzymer, muskler, bindevev,
hormoner, linsen i øyet, hår, signalsubstanser i nervecellene, fjær,
blod, edderkoppnett, skilpaddeskall, egg og melkeproteiner,
enkefaliner (kroppens egne opiater), muggsoppgifter, antistoffer og
immunstimulerende molekyler i blodet og mange andre biologisk aktive
substanser. I naturen finnes langt over 100.000 ulike proteiner, hvorav
pattedyrene har minst 50.000.
Når man spiser proteiner, spaltes de gradvis ned til aminosyrer og
peptider i mage_ og tarmkanalen ved hjelpe av enzymer (såkalte proteaser
eller peptidaser). Peptider er to eller tre aminosyrer som henger
sammen. Fordøyelsesenzymene skilles ut både fra celler i magesekken og
fra bukspyttkjertelen, som leverer enzymene til tynntarmen. Det hender
at proteiner "lekker inn" fra tarmene og gir allergiske reaksjoner i blodet, eller at ufordøyet
protein kommer ned i tykktarmen og omdannes til likgifter med lite
koselige navn som putrecin og cadaverin. Hvis man har for lite egne
fordøyelsesenzymer, kan disse tilføres gjennom
kosten eller som kosttilskudd.
| |
|
